Hva er cøliaki?

Hva er cøliaki?

Cøliaki er en autoimmun sykdom som berører rundt 1 % av befolkningen. Sykdommen trigges av gluten. Inntak av glutenholdig korn som hvete, rug, spelt og bygg fører til betennelser i tynntarmen.

Selv små mengder gluten kan forårsake symptomer. Hvis personen ikke fjerner gluten fra kostholdet sitt, vil tarmtottene bli flate eller til og med forsvinne, og hinnen i tynntarmen vil ikke lenger klare å absorbere tilstrekkelig næring, noe som fører til underernæring.

Symptomer på cøliaki

Article200105_Junge Frau schwanger mit Brechreiz.jpg

Symptomene på cøliaki kan være veldig forskjellige. I mange tilfeller – men ikke alltid – kjennetegnes sykdommen av symptomer i mage-/tarmsystemet (gastrointestinale symptomer):

  • Diaré
  • Oppblåst eller oppsvulmet mage
  • Magesmerter
  • Kvalme
  • Oppkast

Generelle symptomer kan også forekomme hos personer med cøliaki:

  • Vekttap og redusert energi
  • Appetittløshet
  • Jernmangel med anemi
  • Osteoporose
  • Fertilitetsproblemer eller spontanaborter
  • Vitamin- og/eller mineralmangel

Hos barn utvikles cøliaki tidlig, ofte etter avvenning fra brystmelk til glutenholdig mat. Hvis sykdommen forblir uoppdaget, er det en fare for problemer under vekst og utvikling. Barn med cøliaki er vanligvis spedbygd og meget ømfintlige.

Typer cøliaki

Article200105_Duenndarmbiopsie.jpg

Cøliaki kan ha en klassisk, symptomatisk eller subklinisk form. Alle disse formene er assosiert med skader på slimhinnene i tynntarmen. I tillegg foreligger en potensiell cøliaki, som vanligvis oppdages tilfeldigvis og som ved biopsi viser en helt vanlig tarmslimhinne.

Diagnostisering av cøliaki

Article200105_Blutproben Blutabnahme.jpg

Cøliaki kan oppstå hos mennesker i alle aldre. Ved mistanke om cøliaki er første trinn å ta en blodprøve. Her fastsettes immunglobulin A vevstransglutaminase (IgA tTG) antistoffer, og samlet IgA. Fastsetting av anti-endomysium antistoffer (EMA) er like pålitelig for å stille diagnosen, men er mindre utbredt. Hvis det oppdages antistoffer, utføres det en biopsi av tynntarmen for å bekrefte funnet.

Ettersom cøliaki ofte er arvelig, bør også personer i nær slekt (foreldre, søsken, barn) testes for cøliaki, også selv om de ikke har noen symptomer.

Det er viktig å ikke påbegynne en glutenfri diett før du har konsultert med legen din. Ellers vil det ikke lenger være mulig å oppdage antistoffene i blodet, som igjen gjør at sykdommen ikke kan diagnostiseres.

Behandling av cøliaki

Article200105_Junge Frau mit Salat.jpg

Hvis diagnosen cøliaki er bekreftet, vil legen din råde deg til å starte på en glutenfri diett umiddelbart. Den eneste effektive behandlingen ved cøliaki er å unngå næringsmidler som inneholder gluten, hele livet. Overgangen til et glutenfritt kosthold alene fører vanligvis til rask forbedring. Mange mennesker med cøliaki er symptomfrie allerede kort tid etter at de har gått over til et glutenfritt kosthold. Det kan likevel ta mange måneder før slimhinnene i tynntarmen er fullstendig restituert.

___________________________________________________________________________________________________________________________________

Er du lege eller ernæringsekspert? Du finner detaljert informasjon om cøliaki under Dr. Schär Institute, kunnskapsplattformen for eksperter på glutenintoleranse og glutenfritt kosthold.