Cøliaki: en klinisk kameleon

Cøliaki manifesterer seg med en rekke symptomer som spenner fra oppblåst mage til blemmer i huden. Sameksisterende tilstander inkluderer laktoseintoleranse, osteoporose, så vel som andre lidelser. Den autoimmune lidelsen kan i utgangspunktet oppstå i spedbarnsalderen, så vel i eldre alder. Med det mange ulike symptomene er cøliaki en ekte kameleon som kan være ekstremt vanskelig å diagnostisere.

Hos personer med cøliaki forårsaker inntak av gluten kronisk betennelse i tynntarmen. Dette kan påvirke ulike organer og systemer i kroppen – og utløse en rekke symptomer med varierende alvorlighetsgrad. Personer med cøliaki kan til og med være helt asymptomatiske. De forskjellige sykdomspresentasjonene kan føre til at mange tilfeller blir uoppdaget i årevis. Siden alle typer cøliaki er forbundet med permanent skade på slimhinnen i tynntarmen, er det imidlertid svært viktig å oppsøke lege hvis du mistenker at du kan ha tilstanden.

Cøliaki skader i tarmvili, som ofte vil- men ikke alltid – føre til gastrointestinale symptomer. Det kan imidlertid også gi mer generelle symptomer, ofte utenfor tarmen. På lang sikt hindrer den kroniske betennelsen i tynntarmen viktige næringsstoffer fra å bli absorbert av kroppen, noe som fører til næringsmangler.

Som for eksempel

• diaré eller forstoppelse
• oppkast med eller uten kvalme
• en følelse av metthet etter måltider
• oppblåsthet eller spenning
• magesmerter eller plager.

Som for eksempel

• uforklarlig vekttap
• utmattelse, tretthet
• muskelsvakhet eller smerte
• leddsmerter, motorisk svekkelse
• tilbakevendende munnsår
• forsinket vekst hos barn.

Hvis noen av disse symptomene vedvarer i mer enn fire uker, anbefaler eksperter deg å bli testet for cøliaki.

Du bør også testes for cøliaki hvis du har uforklarlige unormale laboratoriefunn eller sykdommer som uforklarlige vitamin- eller mineralmangler, spesielt vitamin B12, folsyre, jern eller kalsiummangel. Tilstander som anemi eller osteoporose kan også være assosiert med cøliaki. Forhøyede leverenzymer (transaminaser) kan også være et tegn på cøliaki. Men listen over mulige sameksisterende tilstander er enda lengre, og inkluderer hårtap, laktoseintoleranse, migrene, depresjon, samt leddsymptomer, nevrologiske lidelser og infertilitet. En rekke andre tegn og symptomer har også observert i forbindelse med cøliaki. For eksempel er dermatitis herpetiformis en manifestasjon av cøliaki preget av et kløende utslett med rødhet og blemmer.

Noen mennesker har en genetisk relatert økt risiko for cøliaki, for eksempel hvis en førstegradsslektning har lidelsen. Personer med genetiske syndromer som Downs syndrom, Turner syndrom eller Williams syndrom bør imidlertid også testes for cøliaki. Personer med visse autoimmune lidelser har også større risiko for cøliaki. Disse lidelsene inkluderer:

• Type 1 diabetes
• Autoimmune leversykdommer
• Hashimoto tyreoiditt og Graves sykdom
• leddgikt

"På grunn av sykdommens variasjoner, må vi i vår medisinske praksis vurdere muligheten for cøliaki for en rekke symptomer og funn. En passende blodprøve kan hjelpe oss med å identifisere cøliaki, som er en klinisk kameleon." (Dr Petra Zantl, allmennlege)

Uansett hvilke symptomer, sameksisterende forhold eller risikofaktorer, bør du oppsøke legen din hvis du mistenker at du kan ha cøliaki. Det første steget innebærer en blodprøve. Hvis visse antistoffer blir funnet, bekreftes resultatene ved å ta en biopsi av tynntarmen. Hvis diagnosen er bekreftet, kan et strengt glutenfritt kosthold gjøre det mulig for tynntarmen å fornye seg fullstendig. Merk: Ikke avstå fra å spise gluten før du tester, fordi det kan forvrenge resultatene.