å snakke om cøliaki uten å føle at du holder en tale.

En av de vanskeligste tingene etter diagnosen er å forklare det til andre.

Du vil ikke høres dramatisk ut, kresen – eller forklare tarmene dine til noen som nettopp tilbød deg en kjeks. Den gode nyheten er: du trenger ikke en lang forklaring. Det enkle fungerer best.

Du kan si:

  • ‘Jeg har cøliaki, så jeg kan ikke spise gluten i det hele tatt.’
  • ‘Det er ikke en allergi, men jeg må unngå selv små mengder.’
  • ‘Det går bra med meg, jeg trenger bare glutenfri mat.’

De fleste forstår mer enn du tror. Og de som ikke gjør det, trenger ofte bare å høre det én eller to ganger.

å hjelpe venner og familie å forstå.

Menneskene rundt deg vil som regel gjerne hjelpe – de vet bare ikke alltid hvordan. For dem kan glutenfritt bety: ikke brød, ikke pasta, kanskje ikke kake. 

Det hjelper å være tydelig på hva som er viktigst. Du kan for eksempel forklare at:

  • smuler kan være et problem
  • felles redskaper kan være et problem
  • sauser og marinader kan inneholde gluten
  • ‘bare litt’ ikke er greit

Husk: folk lærer over tid. Den første middagen kan være forvirrende. Den femte er som regel ikke det.

å spise ute uten å føle stress hele tiden.

Restauranter kan føles som den ultimate tålmodighetstesten.

Menyer forteller ikke alltid det du trenger å vite. Personalet forstår ikke alltid hva glutenfritt faktisk betyr. Og det å stille spørsmål kan få deg til å føle at du sinker alt.

Det gjør du ikke.

Å spise ute blir lettere med litt øvelse. Noen vaner hjelper mye:
 

  • sjekk menyen på nett på forhånd
  • velg steder som tilbyr glutenfrie alternativer
  • still spørsmål rolig og tydelig
  • ikke vær redd for å gjenta deg hvis det trengs

Det er helt greit å si:

  • ‘Kan du sjekke om dette inneholder gluten?’
  • ‘Tilberedes dette separat?’
  • ‘Jeg har cøliaki, så det må være helt glutenfritt.’

når folk ikke forstår (og hvordan du håndterer det).

På et tidspunkt vil noen si: ‘Åh, kom igjen da!! Bare en bit skader vel ikke.’ Det kan være frustrerende, særlig når du ikke orker å forklare alt på nytt. Men det er veldig viktig å holde fast ved det du vet er riktig for deg: ‘Det gjør meg syk, så jeg spiser det ikke.’

Mennesker som bryr seg om deg, vil forstå. Helsa di er ikke til diskusjon.

du er ikke alene om dette.

Noen ganger kan det føles som om du er den eneste i rommet som må tenke så mye på mat.

Det er du ikke. Millioner av mennesker lever med cøliaki, og de fleste har lært det samme: det blir lettere, folk lærer, rutiner hjelper, og selvtilliten vokser (lillefingerløfte).

I starten føles alt som en stor greie. Senere blir det bare en del av livet.

å leve glutenfritt handler ikke om begrensninger – men om å vite hva som fungerer.

Du kan reise, gå på restaurant, gå i selskap, spise med venner og nyte mat. Du gjør det bare med litt mer bevissthet. Og den bevisstheten blir til styrke.

Du lærer å spørre. Du lærer å planlegge. Du lærer å si ifra. Du lærer hva du trenger – og hvordan du gir det plass.

Det er selvstendighet.