Cøliaki og laktoseintoleranse

Cøliaki er en autoimmun lidelse som, hvis den ikke blir diagnostisert og behandlet med en glutenfri diett, kan føre til alvorlige helseproblemer siden tynntarmen blir stadig mer skadet, og kapasiteten til å oppta næringsstoffer blir påvirket. Cøliaki er en kronisk diagnose. Cøliaki kan og være arvelig.  

Laktoseintoleranse, som kommer av en mangel på laktase, er også forårsaket ved en genetisk variant. Men mange mennesker utviklet laktoseintoleranse midlertidig som et resultat av en sekundær laktasemangel, som kommer av andre lidelser som påvirker fordøyelsen som gastroenteritt eller cøliaki. I slike tilfeller, vil laktoseintoleransen som regel forvinne. 

Når en person blir diagnostisert med cøliaki, vil hinnene i fordøyelsessystemet være påvirket av skadene etter inntak av gluten. Denne skaden til tarmene, kan gjøre at kroppen ikke klarer å lage nok laktase, eller at enzymet som blir produsert ikke virker ordentlig.  

Når en pasient med cøliaki følger en glutenfri diett, vil tarmene kunne helbrede seg, og muligheten til å produsere laktase og fordøye laktose kommer som oftest tilbake. Ved å følge en streng glutenfri diett, vil de aller fleste med cøliaki ikke utvikle laktoseintoleranse.  

Glutenintoleranse eller ikkecøliakisk glutensensitivtet (NCGS) er uttryk som brukes til å beskrive en tilstand hvor man ikke tåler gluten og opplever lignende symptomer som ved cøliaki – men uten skadene i tynntarmen som cøliaki gir. Det er en stor overlapping i symptomene på NCGS og laktoseintoleranse, og forskning pågår for å finne ut om det er en sammenheng mellom disse to tilstandene.  

Hverken cøliaki eller laktoseintoleranse har en kur, og begge er behandlet ved å unngå maten som skaper sypmtomene. Den eneste behandlingen for cøliaki er en streng glutenfri diett. Laktoseintoleranse blir behandlet ved å unngå mat som inneholder laktose, med håp om at kroppen i mange tilfeller blir i stand til å produsere laktase, og begynne å tåle laktose igjen.  

Siden symptomene overlapper hverandre ved cøliaki, ikkecøliakisk glutensensitivtet (NCGS) og laktoseintoleranse, er det viktig å få den riktige diagnosen fra en lege. Cøliaki kan testes gjennom en blodprøve, men det er viktig å ikke ta vekk gluten fra dietten før dette, da testene trenger antistoffene fra en pasient med cøliaki for å kunne identifiseres.  

Mennesker med NCGS kan tro at de har cøliaki, men finner ut at de tester negativt på prøvene. I slike tilfeller vil det være snakk om å fjerne gluten fra kostholdet, for å se om symptomene letner eller ikke. Laktoseintoleranse er og diagnostisert ved å observer resultatene av å ta vekk laktose fra dietten.  

Det et viktig å søke medisinsk rådgivning og hjelp fra en ernæringsfysiolog når man gjør store endringer I dietten. Både en glutenfri og laktosefri diett utfordrer oss, og kan føre til ubalanse i ernæringen hvis vi ikke passer på.