Historien bak glutenfri ernæring

I det øyeblikket det moderne menneske blir en del av bildet – i Europa for rundt 41 000 år siden – kommer det ikke til et ferdig dekket, duftende middagsbord. Mennesket ernærer seg av alt som er spiselig som krysser dets vei:

• ville urter
• frukt
• røtter
• nøtter
• frø
• sopp
• og av og til et dyr, som det legger ned.

Mennesket er en nomade. Først etter siste istid for cirka 10 000 år siden, slår mennesket seg ned, og begynner med jordbruk. Det mennesket setter i jorda, er tidlige former for spelt, amarant og enkorn, og også de såkalte «gamle kornsortene» som umodent speltkorn, emmer og korasanhvete. Først nå står korn regelmessig på menyen.

Mellom det 5. og 15. århundre endrer menneskets matkultur seg betraktelig. En av hovedårsakene er klimaoppvarmingen i overgangsperioden fra tidlig- til høymiddelalder. Men også møllene blir teknisk bedre, og plutselig kommer helt andre matvarer til landet – gjennom korstogene og intensivert fjernhandel. Spekteret med tilgjengelige matvarer blir større.

Men også matvaremangel og alvorlig hungersnød brer om seg gang på gang. Pesten forandrer også europeernes spisevaner. Sykdommen blir en epidemi, og river med seg opptil 30 % av befolkningen. Dermed mister korn sin betydning.

• Kjøtt blir hovedleverandøren av kalorier. Griser og høner er nå de viktigste kjøttkildene.
• Fra det 10. århundre blir tørket skrei og salt sild til matvarer som det handles med over hele Europa.
• Likevel betraktes korngrøt og korngryn som en av de grunnleggende næringsmidlene gjennom hele middelalderen.
• Hvete er primært forbeholdt adelen.

De tidlige formene for hvete, havre og rug kan ikke sammenlignes med dagens korn. Andelen gluten var den gang forsvinnende liten. Kornet har forandret seg først i den nyere tid, og da gjennom landbruksproduksjon. Jo mer glutenprotein som er i kornet, desto lettere er det å bake brød og rundstykker.

• De første beskrivelsene av glutenintoleranse strekker seg tilbake til første århundre etter vår tidsregning. Den greske legen Aretæus av Cappadocia beskriver plagene i en medisinsk lærebok, og bruker for første gang det greske ordet «koiliákos», det vil si «lider i fordøyelsen».
• Den engelske barnelegen Dr. Samuel J. Gee oppdager som en av de første i det 17. århundre hvor viktig en diett er for alle med cøliaki.
• I 1908 skriver Dr. Christian Herter i Amerika en bok om barn med cøliaki. Han merker også at de små pasientene hans tåler fett adskillig bedre enn karbohydrater.
• Men det er først under andre verdenskrig at den nederlandske barnelegen Dr. Willem Karel Dicke oppdager en forbindelse mellom cøliaki og korn: Når mel og brød blir en knapp vare, og befolkningen sulter, forbedres helsetilstanden til nettopp de små pasientene hans som lider av cøliaki.
• Sammen med et legeteam fra Birmingham kan Dr. Dicke 1952 også påvise at proteinet gluten er ansvarlig for cøliaki.
• I dag vet man at cøliaki, som diagnostiseres entydig ved hjelp av biopsi fra tynntarmen, kun er toppen av isfjellet. Over hele verden forsker vitenskapsmenn på omfanget av glutenintoleranse.

I tillegg til cøliaki finnes det en annen form for glutenintoleranse som er lite kjent den dag i dag: Gluten Sensitivity (= glutenømfintlighet). Først når cøliaki og hveteallergi (gjennom blodprøve og tarmbiopsi) utelukkes, og symptomene forsvinner etter en glutenfri diett, snakker man om glutenømfintlighet. Det dreier seg dermed om en diagnose etter utelukkelsesmetoden, denne formen for glutenømfintlighet kan dog ikke påvises entydig. Likevel: Mange mennesker reagerer ømfintlig på gluten, også selv om de ikke har fått påvist cøliaki. De lider av

• irritabel tarm
• søvnproblemer
• hodepine
• tretthet

Nøyaktig hvor mange av dem som har glutenømfintlighet, kan ekspertene bare estimere.

Etter at proteinet gluten rykket inn i bildet som den mistenkelige faktoren bak symptomer på irritabel tarm, leter man i dag med opptrappet styrke etter løsninger og alternativer til vanlige kornprodukter som brød og pasta.

Nå, i begynnelsen av det 20. århundre, kan gluten i industrielt produsert brød, bakervarer og andre matvarer, erstattes med andre tilsetningsstoffer.

Produsenter, som oss hos Schär, forsker og arbeider kontinuerlig på et allsidig tilbud med flest mulig forskjellige og smakfulle glutenfrie matvarer, slik at nytelsen aldri kommer til kort!

Kilder:
https://www.planet-wissen.de/gesellschaft/lebensmittel/getreide/index.html
https://de.statista.com/statistik/daten/studie/452635/umfrage/umfrage-in-deutschland-zum-konsum-glutenfreier-lebensmittel/