Cøliaki vs IBS: lær forskjellene

Cøliaki er en autoimmun sykdom hvor inntak av gluten fører til skader i tynntarmen. IBS er en fordøyelsesplage som skaper smerter og ubehag. IBS symptomer kan komme og gå, men cøliakisymptomer og tarmskade skjer hver gang personen spiser gluten. De to tilstandene er veldig ulike, men de har lignende symptomer som blusser opp etter å ha spist enkelte typer mat.

Symptomene på cøliaki kan variere, men de kan inkludere magekramper, oppblåsthet, forstoppelse, diaré, kvalme eller kronisk utmattelse, så vel som psykiske symptomer som angst og depresjon. Vanlige symptomer på IBS kan også inkludere magekramper, oppblåsthet, forstoppelse og diaré. Personer med IBS tenderer til å ha perioder ca seks ganger i året eller mer. Enten periodene varer i noen dager eller uker, varierer fra person til person, og en periode kan være annerledes enn den andre.

Cøliaki er en autoimmun sykdom, som trigges av å spise gluten, som er proteinet man finner i hvete, bygg og rug. Hos personer med cøliaki, vil gluten gjøre at immunsystemet angriper celleveggene i tynntarmen. Skaden forhildrer at kroppen fordøyer maten ordentlig, og ikke klarer å utnytte næringsstoffene. Dette kan ved siden av fordøyelsesplager, føre til en rekke andre helseproblemer inkludert anemi, underernærings og dårlig vekst hos barn.

IBS er en funksjonell forstyrrelse i tarmen, som betyr at problemet ligger i hvordan tarmen jobber. IBS problemer oppstår i den midtre og nedre delen av fordøyelsessystemet, og vil typisk inkludere ubehagelig luft, oppblåsthet og magesmerter.

Glutenintoleranse eller ikkecøliakisk glutensensitivitet, beskriver individer som ikke tåler gluten og har symptomer lignende de som har cøliaki – men som ikke er bærer av genet for cøliaki. Igjen, en nøkkeldiagnose. Hvis gluten virker å trigge symptomer, er det viktig å teste deg for cøliaki. Hvis det er negativt, kan du ha ikkecøliakisk glutensensitivitet, som også behandles med en glutenfri diett.

Cøliaki har en spesifikk og effektiv behandling, som er å legge om til en strengt glutenfri diett. Hvis gluten unnlates, vil de autoimmune skadene opphøre og symptomene forsvinner.

IBS behandling er mer kompleks og individualisert. Det er ingen kur for IBS, men det er dietter og livsstilsendringer som kan redusere symptomene. En lege kan hjelpe deg med medisiner for å letne enkelte symptomer som diaré og oppblåsthet.

De aller fleste som har IBS sier at enkelte typer mat trigger symptomene deres. Vanlige triggere blant mat inkluderer melkeprodukter, hvitløk, løk, alkohol og enkelte typer frukt som epler. En glutenfri diett kan også hjelpe for de som sliter med IBS. FODMAP er kortkjedete karbohydrater som blir dårlig fordøyet i tynntarmen, og som er lenket til IBS symptomer. Hvis du har IBS, snakk med en lege og/eller ernæringsfysiolog om hvordan du kan identifisere maten som trigger eller forverrer symptomene dine.

For cøliaki kan en enkel blodprøve gi indikasjon om antistoffer assosiert med tilstanden. Vanligvis vil det bli tatt en biopsi av tynntarmen som blir analysert for å sikre en diagnose. Førstegrads slektninger til individer med cøliaki, bør sjekkes for tilstanden.

Det er ingen spesifikk test for IBS, så diagnosen er basert på symptomrelaterte kriterier. Det er viktig å følge med på symptomene og jobbe sammen med legen for å undersøke de skikkelig.

Det er viktig å snakke med en lege hvis du har noen av symptomene som er assosiert med IBS eller cøliaki. Familiehistorikk kan være relevant, og en matdagbok kan og være hjelpsom. Begge tilstandene kan være vanskelige å håndtere, men begge har behandlinger som kan hjelpe deg å leve et godt liv.